1 Handlingsrom - overordnet
1.1 Handlingsrom for ledelse
Topplederundersøkelsen innledes med et spørsmålsbatteri om toppledernes opplevelse av eget handlingsrom for ledelse. Vi starter med en rent beskrivende gjennomgang av svarfordelingen på de ulike utsagnene, før vi går nærmere inn på analyser av variasjoner og sammenhenger. Figur 1 viser svarfordelingen for utvalget totalt sett, på hele spørsmålsbatteriet:
Vi ser at det er flest som i stor eller svært stor grad kjenner seg igjen i utsagnene at de som toppledere har tilstrekkelige beslutningsfullmakter til å ta de beslutningene de mener er best for virksomheten (50 prosent) og at de opplever at flertallet av de tillitsvalgte som de forholder seg til bidrar til å skape gode forutsetninger for virksomhetens videre utvikling (45 prosent). På motsatt ende av svarskalaen er det flest som oppgir at de ikke i det hele tatt eller i liten grad tilslutter seg utsagnet at virksomhetens økonomiske situasjon er tilstrekkelig forutsigbar til at de kan planlegge aktiviteter 3-5 år frem i tid. Det er viktig å merke seg at det nederste utsagnet i figuren er snudd, og figuren viser at 18 prosent av topplederne er av den oppfatningen at interne motkrefter i stor eller svært stor grad ikke er en gjennomgående utfordring for handlingsrommet.
Ser vi på utsagnet knyttet til den totale vurderingen av handlingsrom for ledelse oppgir fire av ti (40 prosent) av topplederne i undersøkelsen at de i stor eller svært stor grad opplever at de alt i alt har handlingsrom til å utvikle virksomheten i den retningen de mener er best på lang sikt.
Ikke overraskende skiller svarene fra ledere på ulike nivå seg på enkelte av utsagnene. Disse er illustrert i figur 2:
Forskjellen er størst når det gjelder hvorvidt lederne opplever at de har tilstrekkelige beslutningsfullmakter til å ta de beslutningene som de mener er best for virksomheten. Mens hele syv av ti (70 prosent) av topplederne på nivå 1 oppgir at de i stor eller svært stor grad har det, er tilsvarende andel blant ledere på nivå 2 litt i overkant av fire av ti (43 prosent). Det er mindre forskjell i totalvurderingen av handlingsrom, hvor halvparten (50 prosent) av topplederne på nivå 1 gir uttrykk for å oppleve at de alt i alt har handlingsrom til å utvikle virksomheten i den retningen de mener er best på lang sikt, er tilsvarende andel blant ledere på nivå 2 i overkant av en tredjedel (36 prosent). Til slutt ser vi at mens 35 prosent av topplederne på nivå 1 svarer at de i stor eller svært stor grad opplever å kunne ta beslutninger uten å måtte oppnå intern konsensus først, gjelder dette 22 prosent av lederne på nivå 2.
Når det gjelder utsagnet om å kunne ta de beslutningene som man mener er best for virksomheten finner vi følgende forskjeller etter ledererfaring (figur 3):
Som det framgår av figuren øker opplevelsen av å ha de tilstrekkelige beslutningsfullmaktene med erfaring, fra at 38 prosent blant de med minst erfaring (0-6 år) opplever dette i stor eller svært stor grad, til 48 prosent blant lederne med erfaring på 7-11 år, og til 53 prosent blant lederne med erfaring på 12 år eller lengre.
For to av utsagnene ser vi videre at andelen som oppgir i stor eller svært stor grad synker med virksomhetstørrelse, noe som fremgår av figur 4:
Som vi ser gjelder dette utsagnene knyttet til å ha tilstrekkelige beslutningsfullmakter til å ta de beslutningene som toppleder mener er best for virksomheten og totalvurderingen av at man alt i alt har det handlingsrommet man trenger for å kunne utvikle virksomheten i den retningen man synes er best på lang sikt. Mens rundt seks av ti (61 prosent) av topplederne i de minste bedriftene oppgir at de i stor eller svært stor grad har tilstrekkelige beslutningsfullmakter til å ta de beslutningene som toppleder mener er best for virksomheten, gjelder dette til sammenlikning noe i overkant av fire av ti (44 prosent) toppledere ved de største virksomhetene. Tilsvarende ser vi at mens halvparten (50 prosent) av topplederne ved de minste virksomhetene svarer at de alt i alt i stor eller svært stor grad har handlingsrommet de trenger for å kunne utvikle virksomheten i den retningen de synes er best på lang sikt, er tilsvarende andel blant topplederne ved de største virksomhetene i underkant av en tredjedel (31 prosent).
På utsagnet om virksomhetens økonomiske situasjon er det ingen tydelig tendens i svarfordelingen på tvers av virksomhetsstørrelse. Det kan se ut til at det er virksomheter av middels størrelse som i størst mulig grad vurderer at virksomhetens økonomiske situasjon er tilstrekkelig forutsigbar til at topplederne kan planlegge aktiviteter 3-5 år frem i tid. Mens for eksempel 40 prosent av topplederne ved virksomheter med 200-1 000 ansatte oppgir i stor eller svært stor grad dette, er det kun 17 prosent av topplederne for de største virksomhetene med over 1 000 ansatte som gir uttrykk for det samme.
1.1.1 Relativt store forskjeller mellom sektorene
Som i fjorårets topplederundersøkelse finner vi også i år relativt store forskjeller i opplevd handlingsrom mellom de ulike sektorene Spekter organiserer. Dette gjelder spesielt for tre av utsagnene, noe som framgår av figur 5:
Vi ser at topplederne ved helseforetakene skiller seg ut ved i mye større utstrekning å oppgi at de ikke i det hele tatt, i liten eller mindre grad anser virksomhetens økonomiske situasjon som tilstrekkelig forutsigbar til å kunne planlegge aktiviteter 3-5 år frem i tid (48 prosent). Det er også en noe høyere andel blant disse som uttrykker det samme når det gjelder å ha tilstrekkelige beslutningsfullmakter til å ta de beslutningene de mener er best for virksomheten (20 prosent). Vi ser også at 22 prosent oppgir at de ikke i det hele tatt, i liten eller mindre grad opplever at de alt i alt har det handlingsrommet de trenger for å utvikle virksomheten i ønsket retning.
På motsatt ende av svarskalaen ser vi at toppledere ved øvrige helsevirksomheter (54 prosent), samt toppledere i restkategorien “annet” (62 prosent), i størst utstrekning vurderer at de alt i alt i stor eller svært stor grad har handlingsrom til å utvikle virksomheten i den retningen de mener er best på lang sikt. Topplederne i øvrige helsevirksomheter skiller seg også ut ved at en høy andel svarer at de i stor eller svært stor grad opplever at flertallet av de tillitsvalgte de forholder seg til bidrar til å skape gode forutsetninger for virksomhetens videre utvikling (64 prosent). Rundt seks av ti blant disse (61 prosent), samt innen samferdsel (60 prosent), anser også at de har de tilstrekkelige beslutningsfullmaktene til å ta de beslutningene de mener er best for virksomheten.
Vi ser også at topplederne innen kultur i mindre utstrekning enn de øvrige topplederne opplever at flertallet av de tillitsvalgte sentralt i stor eller svært stor grad bidrar til å skape gode forutsetninger for virksomhetens videre utvikling (19 prosent).