4 Endringsdrivere

4.1 Endring og innovasjon

Topplederundersøkelsen kartlegger også hvilke endringsdrivere norske toppledere opplever som særlig relevante. Dessuten vet vi at til tross for at det kan være behov for endring, er det ikke alltid endring likevel skjer. Derfor har vi også utforsket endringsbarrierer. Figur 1 viser hvordan norske toppledere vurderer ulike faktorer som endringsdrivere i sin virksomhet inneværende år:

Figur 1. I hvilken grad har følgende faktorer vært endringsdrivere (startet endringer) i din virksomhet inneværende år?. N = 521, Figurdata (XLSX), PNG.

Som det fremgår av figuren er det flest toppledere i Spekters område som gir uttrykk for at økonomiske ressurser i stor eller svært stor grad (41 prosent) har vært en endringsdriver inneværende år etterfulgt av menneskelige ressurser (33 prosent). På motsatt ende av svarskalaen ser vi at det er størst andel som svarer at konkurrerende virksomheter (32 prosent) og kunstig intelligens (30 prosent) ikke i det hele tatt eller i liten grad har vært endringsdrivere i 2024.

Når det gjelder tre av faktorene finner vi signifikante forskjeller mellom landsdelene, noe som fremstilles i figur 2:

Figur 2. I hvilken grad har følgende faktorer vært endringsdrivere (startet endringer) i din virksomhet inneværende år? etter landsdel. N = [43–199], Figurdata (XLSX), PNG.

Det fremkommer at toppledere for virksomheter lokalisert i Oslo i noe større utstrekning anser både kunders og brukeres etterspørsel og krav (36 prosent), ESG-kriterier (18 prosent) og deres konkurrenter (13 prosent) som endringsdrivere i stor eller svært stor grad. Dette er på alle tre områdene etterfulgt av det øvrige Østlandsområdet (henholdsvis 27 prosent, 9 prosent og 11 prosent). Vi ser videre at en høy andel av topplederne i Nord-Norge gir uttrykk for at ESG-kriterier ikke i det hele tatt eller i liten grad (45 prosent) har vært endringsdrivende i 2024. En tilsvarende høy andel (46 prosent) av topplederne i sør-sørvestlandet uttrykker det samme når det gjelder hvorvidt deres konkurrenter har fungert som en endringsdriver inneværende år.

Det er også signifikante forskjeller mellom svarene fra toppledere etter størrelsen på virksomheten de leder. Disse illustreres i figur 3:

Figur 3. I hvilken grad har følgende faktorer vært endringsdrivere (startet endringer) i din virksomhet inneværende år? etter virksomhetsstørrelse. N = [70–187], Figurdata (XLSX), PNG.

Når det gjelder kunstig intelligens, annen teknologi eller teknologiske endringer og menneskelige ressurser ser vi at andelen som oppgir disse som i stor eller svært stor grad endringsdrivende i 2024 øker med virksomhetsstørrelse. På den andre siden ser vi at kunders eller brukes etterspørsel eller krav og samarbeid med andre i større utstrekning i stor eller svært stor grad var endringsdrivende for de minste virksomhetene. Når det gjelder ESG-kriterier virker det som at topplederne for de aller største virksomhetene, med mer enn 1 000 ansatte, i mye mindre utstrekning opplevde slike som i stor eller svært stor grad endringsdrivende enn topplederne i de øvrige virksomhetene.

Til slutt finner vi forskjell i svarene etter sektortilhørighet. Figur 4 fremstiller disse:

Figur 4. I hvilken grad har følgende faktorer vært endringsdrivere (startet endringer) i din virksomhet inneværende år? etter sektor. N = [54–162], Figurdata (XLSX), PNG.

Hvis vi starter med svarene fra topplederne for helseforetakene ser vi at disse i større utstrekning enn toppledere i andre sektorer uttrykker at menneskelige ressurser (46 prosent) og økonomiske ressurser (52 prosent) i stor eller svært stor grad var endringsdrivere i 2024. Svært få av disse svarer det samme når det gjelder ESG-kriterier (3 prosent), kunstig intelligens (7 prosent) og konkurrenter (6 prosent).

Også blant topplederne innen kultursektoren ser vi at en relativt høy andel oppgir menneskelige (32 prosent) og økonomiske (46 prosent) ressurser som i stor eller svært stor grad endringsdrivende i 2024. Blant disse er ingen som vurderer kunstig intelligens på samme måte, og relativt få når det gjelder ESG-kriterier (7 prosent) og konkurrenter (9 prosent).

Blant topplederne i de øvrige helsevirksomhetene er det relativt høye andeler som anser kunders og brukeres etterspørsel eller krav (37 prosent), annen teknologi eller teknologiske endringer (35 prosent), samarbeid med andre (30 prosent) og lovgivning og reguleringer (24 prosent) som i stor eller svært stor grad endringsdrivende. Blant disse er det få som uttrykker det samme når det gjelder ESG-kriterier (12 prosent), kunstig intelligens (11 prosent) og konkurrenter (7 prosent).

Topplederne innen samferdsel skiller seg ut ved at en betydelig høyere andel svarer at kunders og brukeres etterspørsel eller krav i stor eller svært stor grad har vært en endringsdriver i 2024 (48 prosent). En relativt høy andel oppgir det samme når det gjelder økonomiske ressurser (38 prosent), annen teknologi eller teknologiske løsninger (30 prosent), samarbeid med andre (28 prosent) og ESG-kriterier (25 prosent).