6 Strategisk orientering
Handlingsrommet for ledelse handler ikke bare om hvor stort eller lite det er, men også innholdet i rommet. Dette kapitlet handler altså om hvordan lederne bruker sitt handlingsrom. Det å balansere langsiktig strategisk utvikling med håndtering av daglige utfordringer er en velkjent utfordring for de fleste ledere. Som i fjor inkluderte vi også i år en rekke spørsmål om blant annet i hvilken grad lederne opplever å kunne balansere kortsiktige utfordringer og langsiktig utviklingsarbeid, ha tilstrekkelig tid til strategisk utvikling, samt hvordan strategiske beslutninger fattes. Topplederne ble bedt om å ta stilling til seks utsagn knyttet til hvordan strategiske beslutninger blir tatt i virksomhetene de leder. Svarfordelingen vises i figur 1:
Bortimot halvparten (46 prosent) av topplederne svarer at toppledelsen i stor eller svært stor grad utreder flere handlingsalternativer for hvordan de kan nå virksomhetens mål. En høy andel uttrykker det samme om å gjøre omfattende søk og vurderinger av relevant informasjon før beslutninger fattes (42 prosent). En noe lavere andel hevder at toppledelsen i stor eller svært stor grad baserer strategisk viktige beslutninger på detaljerte analyser (30 prosent)
Når det gjelder daglige utfordringer svarer 37 prosent at mesteparten av deres tid i stor eller svært stor grad går med til å håndtere slike, mens 34 prosent gir uttrykk for at de i stor eller svært stor grad primært fokuserer på virksomhetens kjerneoppgaver, og i mindre grad utforsker nye tilbud eller aktiviteter. Likevel er det kun 15 prosent som svarer det samme når det gjelder å vektlegge effektivitet fremfor nyskaping.
På disse spørsmålene finner vi signifikante forskjeller mellom ledere på ulike nivå, noe som fremgår av figur 2:
Vi ser at ledere på nivå 1 i større utstrekning gir uttrykk for at de i stor eller svært stor grad utreder flere handlingsalternativer for hvordan de kan nå virksomhetens mål (58 prosent), gjør omfattende søk og vurderinger av relevant informasjon før beslutninger fattes (50 prosent) og at toppledelsen baserer strategisk viktige beslutninger på detaljerte analyser (37 prosent), sammenliknet med ledere på nivå 2 (henholdsvis 42 prosent, 39 prosent og 28 prosent). Sistnevnte gir imidlertid i større utstrekning uttrykk for at de i stor eller svært stor grad bruker mesteparten av sin tid på håndtere daglige utfordringer (42 prosent) enn ledere på nivå 1 (24 prosent). Balansen mellom langsiktig strategisk utvikling og håndtering av daglige utfordringer ser dermed til en viss grad ut til å være en balanse mellom de ulike ledernivåene. På den andre siden ser vi også at topplederne med kortest fartstid (0-6 år) i større utstrekning svarer at de i stor eller svært stor grad bruker mesteparten av sin tid på håndtere daglige utfordringer (53 prosent), sammenliknet både de med mellomlang (7-11 år) erfaring (33 prosent) og mer enn 12 års erfaring (36 prosent) (ikke vist i figur).
I tillegg ser denne balansen ut til å kreve ulikt av toppledelsen i de ulike landsdelene, noe som fremgår av figur 3:
Vi ser at det er høyest andel toppledere på Vestlandet (59 prosent) og Sør-sørvestlandet (49 prosent) som gir uttrykk for at de i stor eller svært stor grad bruker mesteparten av sin tid til å håndtere daglige utfordringer. Andelen som svarer dette er lavest blant topplederne på Østlandet (27 prosent), etterfulgt av i Nord-Norge (34 prosent). Det samme mønsteret tegner seg når det gjelder å primært fokusere på kjerneaktiviteter, og mindre på innovasjon. Som vi ser svarer 49 prosent av topplederne på Vestlandet og 37 prosent på Sør-sørvestlandet at de i stor eller svært stor grad tilslutter seg dette utsagnet. Også på dette spørsmålet er andelen lavest blant topplederne på Østlandet (26 prosent), igjen etterfulgt av i Nord-Norge (31 prosent).
På motsatt side av balansen ser vi at 49 prosent av topplederne i Oslo og 47 prosent på Østlandet svarer at toppledelsen i stor eller svært stor grad gjør omfattende søk og vurderinger av relevant informasjon før de fatter en beslutning. Andelen som svarer dette er lavest blant topplederne i Nord-Norge (31 prosent), etterfulgt av Sør-sørvestlandet (33 prosent) og Vestlandet (33 prosent).
Nok en gang finner vi signifikante forskjeller mellom topplederne i de ulike sektorene Spekter organiserer på alle utsagnene, som vist i figur 4:
Figuren viser at det er høyest andel toppledere innen samferdselsektoren som både svarer at toppledelse i stor eller svært stor grad utreder flere handlingsalternativer for hvordan de kan nå virksomhetens mål (60 prosent), at de baserer strategisk viktige beslutninger på detaljerte analyser (46 prosent), at de primært fokuserer på kjerneaktiviteter og mindre på utforsking av nye tilbud eller aktiviteter (47 prosent) og at de vektlegger effektivitet fremfor nyskaping (24 prosent).
Videre ser vi at det er lavest andel blant topplederne innen kultursektoren som svarer at toppledelsen i stor eller svært stor grad baserer strategisk viktige beslutninger på detaljerte analyser (16 prosent) og at de vektlegger effektivitet fremfor nyskaping (11 prosent). De øvrige sektorene vurderer disse utsagnene likere.